Vi e i gang!

Nå har ballen virkelig begynt å rulle i den svært så lille landsbyen (også kaldt stoppested langs veien) Ampotaka. Det første vi satte i gang med her, var å investere i 3 hektar dyrket mark, som nå er ferdigdyrket. Dette kostet 1800 kr, og vi valgte å gjøre dette for å skape en skole som er overlevelsesdyktig også i fremtiden. Så lenge skolen ikke har noen inntekt, kommer den heller ikke til å kunne overleve i lengden selv om vi bygger en aldri så stor skole. Vi plantet kasava, en rotgrønnsak, og vi har fått til en avtale med Tombotsoa; en jordbruksskole i Antsirabe som vil kjøpe kasavaen som dyrkes her. Går alt etter planen, vil skolen kunne få et overskudd etter ny planterunde, på 6000 kr. For dere som har fulgt med på bloggen min, har dere kanskje fått en forståelse for hvor mye 6000 kr er her nede. Disse pengene skal gå til å gi lærerne litt lønn, få råd til å kjøpe det nødvendige til skolen, men et av hovedmålene er også å kunne gi barna skolemat. På Madagaskar spiser man ris tre ganger om dagen, klokken 6, 12 og klokken 6 igjen. Skolen tar pause i 11 tiden, og da må alle barna gå hjem for å spise. For barna i Ampotaka som er ned i 5 år, betyr dette flere kilometer med gange langs en hovedvei hvor bilene kjører veldig fort. I tillegg er det vanskelig for mange å få tak i nok mat i enkelte perioder, så skolemat er noe som vil gjøre en stor forskjell.

Over hele Madagaskar har man satt i gang ”Grønne skoler”, hvor barna lærer om miljø og jordbruk. Rektoren på lærerhøgskolen har store planer for denne skolen i Ampotaka, og vil bruke den som en foregangsskole som illustrere hvordan det ideelt sett kan gjøres. Hvis planene våre for barneskolen går som de skal, vil denne skolen bli selvdrevet, gi skolemat, lønn og samtidig lære barna om godt jordbruk og økonomistyring. Bedre kan det knapt gjøres.

Siden regntiden nå har vært over en stund, har foreldrene fått laget nok murstein, og selve byggingen av skolebygget har kommet i gang. Før dette kunne skje, måtte man selvfølgelig ha en innvielse med prest, taler og matservering, etterfulgt av en arbeidsdugnad. Presten la ned første byggestein, men denne gangen var ikke dette nok. I henhold til tradisjonen i dette området, måtte han også, i den lange hvite prestekjolen, blande sement og legge ned et bibelvers i en flaske. Faktisk en ølflaske for å være eksakt. Barna var selvsagt tilstedet, og var svært spente på byggeprosessen som nå startet.

På grunn av den interessen og investeringen som er investert i denne skolen, er det faktisk kommet flere elever. Dette er en utrolig positiv sideeffekt av arbeidet vi har gjort her. Det er fortsatt mange barn rundt omkring som ikke går på skole, men når de ser at skolen har en fremtid, får forbedret kvalitet og forhåpninger om skolemat, ser foreldrene større verdi i sende barna til skolen. Grunnen til at vi ville sette pengene inn i akkurat denne skolen, var at de to lærerne som gikk her kanskje måtte legge ned skolen og dra på grunn av mangel på lønn, mat og mye motarbeidelse fra stedets prest. Nå har skolen mottatt søknader fra lærere som ønsker seg hit. Det vi har fått til her med hjelp fra penger fra Mo i Rana er virkelig imponerende. Takk for hjelpen.