torsdag 10. januar 2008

En gassisk jul

Når adventen var i full sving i Norge og julen begynte å nærme seg, var det godt å være i Madagaskar. Det var godt å være langt unna julehandel, reklamebombing og søndagshandling. På det tidspunktet julemarsipanen allerede begynte å hardne i butikkhyllene hjemme, begynte de største butikkene i byene å sette opp juletrær av plast, og etter hvert noen julelenker til og med Gjertrud ville betraktet som respektable, men i vår lille landsby var det ikke mye som minte om jul. Her er det ingen som har penger, så maset om julehandling, eksisterer ikke. Jeg har aldri helt forstått dette med tradisjoner, og mennesker som vil ofre sin høyre lillefinger og en og annen slektning for å opprettholde dem. Tradisjoner betyr jo rett og slett at man gjør det samme om igjen, og om igjen, og om igjen…. Vi gledet oss til en jul med litt annet innhold, men da julen endelig stod for døren, var det skrekkelig stusselig å være langt unna familie og de elementene som for oss skaper en genuin julestemning.
---- På lillejulaften dro vi til en svært fattig, liten landsby ca 1,5 mil utenfor Fandriana; Tsararivotra (som betyr; god luft). Grunnen til denne utflukten, var at en av lærerne ved lærerhøgskolen jobber i kirken i denne landsbyen. Han er en iherdig og idealistisk mann med store visjoner, og han har fått bygget et lite kirkehus for de fattige i landsbyen sin. De aller fattigste har litt vanskelig for å gå i de store kirkene, siden de ikke har pene klær og skiller seg dermed for mye ut (her tar folk på seg bryllupsutstyret når de går i kirken). Han hadde derfor bedt oss om hjelp til å lage søndagskoleklær til alle barna, slik at alle kan komme til kirken og se lik ut om man er fattig eller rik. Lillejulaften var vi invitert til å komme til denne kirken for å se barna i sine nye klær. Med Land Cruser tilbakela vi de 1,5 milene på ca ½ time. Normalt begynner søndagsskolen kl 07, og kirken begynner kl 08, men denne dagen begynte de kl 09 for at de unge vazaene skulle få sove litt lenger. Her tilrettelegger dem pinlig mye for oss. Selve kirken var et lite påbygg på en butikk like ved veien, og det rommet svært få av oss i den. Alle barna hadde på seg svarte skjørt eller bukser, og hvite t-skjorter. Denne kriken hadde ingen prest, så en ung tydelig nervøs kirketjener holdt preken. Han stotret og stammen, skalv litt og han hadde nok helt sikkert hadde forberedt seg i lange tider, men det var jo ingen av oss som skjønte et ord. Ungene sang, danset og gikk rundt juletreet for oss, og lurte så på om ikke vi også kunne synge noe for dem. Et gammelt ektepar som trengte penger til medisiner kom frem og fremførte en sang for oss. Det er helt spesielt å være i en slik posisjon, at gamle synger for oss for å be om vår barmhjertighet til å gi dem livsnødvendige penger. Det er forferdelig skremmende.
---
Julaften på Madagaskar tilbringes i kirken. Der starter de med underholdning i 19-20 tiden på kvelden, og holder det gående gjerne til 04 om natten. Alle som vil opptre kan komme frem, og alle kommer og går som det passer dem. Så er det hjem å sove et par timer, før det er på’an igjen kl 09 morgenen 1. Juledag med barnedåper, og 2. Juledag med konfirmasjoner. Selv om dette får en hver nordmann til å grøsse, og vår kirkemuskel var ikke i nærheten til å overleve dette, er det for gasserne helt naturlig og logisk å tilbringe julen i kirken. Selv om julen ble svært annerledes for vår del, var det likevel veldig hyggelig siden Åshilds familie kom på besøk fra Norge. Og det ble også noen pakker. Julegaven fra skolen var to levende høner, og siden vi ikke hadde noe annet å ta oss til 1. Juledag, laget vi matposer med ris, grønnsaker, pølser og godteri til de av studentene som ikke hadde råd til å reise hjem i julen, og dermed måtte feire julen på internatet. Det slo an. Og det er jo gøy med gaver. Om man er pappa eller bestemor, er jeg sikkert på at det fortsatt er litt gøy med gaver under juletreet. Og selv om jeg har vært noe lei all gavemaset de siste årene, var dette første gangen jeg opplevde at gaver faktisk ikke betyr noen ting. Det var selvfølgelig gøy med gaver, spesielt med dem vi fikk hjemmefra, men jeg hadde gjerne byttet dem alle ut mot mammas julemiddag, svigermors nissestrømpe, bestemors julegrøt, mormors drømmeskinke, svigerfars fantastiske juletre, og for å se pappa helhjertet i sving med julesanger med hawaiirytmer på keybordet sitt.
--- Etter en fantastisk romjul og nyttår på Mauritius, er hverdagen her igjen, og vi er klare til å starte med undervisning, kveldskurs, foredrag, og å ta fatt på den store oppgaven det er å forvalte de pengene som ble samlet inn til skoleprosjekt i Madagaskar i julen. Godt nytt år!